Hundelivets gleder

Dagen begynte så koselig: lille Pippi som ligger i bur ved siden av senga mi ville gjerne ligge under teppet med meg en halv time før vi stod opp. Og jeg tenkte: "For en herlig, myk start på dagen".

HA!

Det ble frokosttid, og Boogi tar alltid og snurrer rundt et par ganger før han setter seg, ganske ofte med det resultatet at han skumper litt bort i vannskåla. I dag var det ikke bare litt...et par liter vann havna på gulvet mellom 20 hundepoter som trippa ivrig mens de venta på frokosten. IKke noe gøy, men jeg fikk da tørka opp og gitt dem maten. Slapp hundene ut i hagen så de kunne få gjort fra seg.

Brødskive og kaffekopp, og en liten titt i Facebook. Da ringer telefonen. Det er naboen som kan opplyse at jeg har en hund som trimmer seg selv i lysløypa på andre siden av elva.... JIPPI! NOT!!!

På med klær i ei farlig fart , og av sted med meg.

Heldigvis hadde Boogi-trollet ikke gått så langt av sted. Men tunghørt er han jo, gamlingen, så jeg måtte nesten helt inntil ham før han hørte meg.

Han får ikke gå ut i hagen uten meg før det er gjort noe med gjerdet. Og dette skjer hvert bidige år når snøen kommer.......

Tror ikke jeg skal si mer om akkurat det, bare påpeke at Boogi er gubbens hund....

Fikk tatt noen bilder i hagen før det ble behov for leteasjon:

Pippi på tur.

Vi tilbringer helga i spikerteltet i Skibotn, og Pippi har vært på sin første "skogstur".

Ikke rare lengda på den turen, bare rett utenfor gjerdet, men det var nå spennende , synes Pippi.

Kongler er morsomme! Man kan faktisk bære litt rundt på dem, men det er litt vanskelig å velge hvilken kongle man skal ta. Det er jo så mange.

MÅ du ta bilde av det her, spør Pippi.

Kommer du , mamsen?

Pippi våget å ta små avstikkere, men holdt kontroll på hvor jeg befant meg.

Synes jeg hørte noe der borte....

Det var flott å være ute tidlig på dagen. Litt senere ble det en ekkel vind som gjorde det ganske surt ute.

Det er ganske rart at vi er langt ut i februar , og snøen er nesten helt fraværende. Så lenge det er tørt og ikke så kaldt at folk får problemer med frosne vannrør , så er det nå greit med en snøfattig vinter.



Fin fredag :-) Masse bilder!

Fri fra jobb i dag. Det er noe spesielt med sånne fridager som liksom kommer ekstra, liksom litt luksusfølelse...

Og før regnet kom, så var det fint for store og små å være ute.

Pippi prøver så godt hun kan å holde følge...

.....eller leker de sisten?

Senere på dagen kom Kaizer på besøk, og det ble ellevill gjensynsglede og vill leking.

..og litt smisking...

Dachsen Felix som bor sammen med Kaizer er en skikkelig jentefut og skimtes i bakgrunnen hvor han holder på med å snuse etter spennende jentelukter.

Sissel viser fram Kaizer

Andre siden:

En flott dag ble avsluttet med møljemiddag med  gode venner, kan det bli bedre?



Lille speil på veggen der...

.....hvem er finest i kullet her?

Det er jo ofte det store spørsmålet - hvem skal bli?

Jeg har  flere steder sett "oppskrift" på hva man skal se etter, og det er sikkert lurt å bruke slike "oppskrifter". Men så var det kjerringa mot strømmen ,da.

Hvem har best stopp? Ikke Pippi...

Hvem har best forbryst? Ikke Pippi...

Hvem har best bakbeinsvinkler? Ikke Pippi...

Hvem har kortest rygg? Ikke Pippi..

Så hvorfor ble det denne tøtta som skulle bli??

Hun har jo til og med "feil" farge etter min smak.

Rett og slett fordi hun er den blikket oftest falt på - det var dette "noe" som jeg ikke kan sette fingeren på.

 Dette noe som gjorde at jeg stadig oftere måtte studere henne litt nøyere....absolutt noe mer enn hver del for seg.

Hun rett og slett bare listet seg inn i bevisstheten og hjertet mitt, dag for dag.

Gro-metoden var ikke så dum da jeg valgte fra forrige kull, så vil fremtiden vise om det utstillingsmessig var lurt eller ikke, det valget jeg gjorde denne gangen.

Det blir i alle fall spennende å se hvordan - og ikke minst hvor mye- pels det blir. Orange roan er jo ikke nødvendigvis de enkleste , sånn pelsmessig.

Lærevillig har hun alt vist at hun er, så når det gjelder annet enn utstilling, så er det som vanlig jeg som kommer til å være bremsa.

Helt Pippi, det er hun i alle fall!



Pippi-Lotta Maziedatter Rampstrømpe

Hva kan man vente seg når man gir valpen navnet Pippi?!

Frøkna er sterk, både fysisk og viljemessig.

Det sistnevnte viste seg tydelig da vi skulle ta bilder i dag. Ikke særlig samarbeidsvillig, frøkna.

Pippi, snart 10 uker:

Dette bildet gikk jo ganske greit å ta, men ståbilder var ikke like greit, hun ville heller snuse rundt.

Nå skal det sies at jeg ikke har vært flink til å trene, må nok bli flinkere der.

Utstillingssiden:

Og andre siden:

Hun var  noe urolig og flytta beina i et sett, så det gjaldt å være rask. Det blir sjelden bra bilder når man skynder seg. Vokser fra dag til dag gjør hun også, og tegningene har fått mye dypere farge bare de siste dagene.

Greit å se bilder, man ser så godt hva man bør gjøre annerledes!

Ellers så koser jeg meg med rapporter fra valpekjøpere og er kjempeglad for at de legger ut bilder på Facebook de av dem som er der. Da får jeg jo så lett følge med dem videre. Kjempekoselig, er det.