Det er jo ofte det store spørsmålet - hvem skal bli?
Jeg har flere steder sett "oppskrift" på hva man skal se etter, og det er sikkert lurt å bruke slike "oppskrifter". Men så var det kjerringa mot strømmen ,da.
Hvem har best stopp? Ikke Pippi...
Hvem har best forbryst? Ikke Pippi...
Hvem har best bakbeinsvinkler? Ikke Pippi...
Hvem har kortest rygg? Ikke Pippi..
Så hvorfor ble det denne tøtta som skulle bli??
Hun har jo til og med "feil" farge etter min smak.
Rett og slett fordi hun er den blikket oftest falt på - det var dette "noe" som jeg ikke kan sette fingeren på.
Dette noe som gjorde at jeg stadig oftere måtte studere henne litt nøyere....absolutt noe mer enn hver del for seg.
Hun rett og slett bare listet seg inn i bevisstheten og hjertet mitt, dag for dag.
Gro-metoden var ikke så dum da jeg valgte fra forrige kull, så vil fremtiden vise om det utstillingsmessig var lurt eller ikke, det valget jeg gjorde denne gangen.
Det blir i alle fall spennende å se hvordan - og ikke minst hvor mye- pels det blir. Orange roan er jo ikke nødvendigvis de enkleste , sånn pelsmessig.
Lærevillig har hun alt vist at hun er, så når det gjelder annet enn utstilling, så er det som vanlig jeg som kommer til å være bremsa.
Helt Pippi, det er hun i alle fall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar