torsdag 14. juni 2012

Handling og holdning.....og ja, jeg er rar...

I 2006 hadde vi to hunder i hus: Boogi og Lucky. Lucky var da veteran og hadde aldri fått et cert, noe som blant annet skyldtes at han ble stilt først i godt voksen alder.

Før Tromsøutstillingene denne forsommeren var jeg ganske indisponert og vi måtte få Boogis oppdretter til å stelle pelsen hans. Lucky klarte jeg på sett og vis med selv, selv om det holdt hardt. For å være grei med meg, så ordna gubben det slik at en annen skulle vise Boogi slik at jeg slapp. Da jeg fikk vite det, ble jeg rasende, skikkelig rødglødene og det var dårlige lytteforhold i heimen i flere dager.  Dette hadde ingenting å gjøre med hvem denne handleren var, men rett og slett det at det ikke var en av oss.Jeg sa til han at jeg hadde bare ett eneste ønske for helga, og det var at Lucky skulle slå Boogi. Det hadde aldri skjedd før, så sannsyndligheta var ikke så stor.

Lucky slo faktisk Boogi denne dagen og fikk sitt første cert, jeg jubla som en gal. Dommeren lurte på hvorfor, det var jo bare ei bittelita utstilling og disse to var de eneste hannene. 

Ja, hvorfor ble jeg så glad?? Jo: Boogi er ikke oppdrettet av oss. Han ble ikke stelt av oss før utstillinga. Han ble ikke vist av oss. Hva skulle vi egentlig ta "æren" for om han hadde vunnet? At vi hadde hatt penger nok på konto til å kjøpe ham?


Jeg vet at det er vanlig å la f.eks oppdretteren stille for deg dersom resultatene av en eller annen grunn ikke blir som ønsket og denne oppdretteren er profilert og en flink handler. Eventuelt å leie inn en handler dersom man selv ikke føler  at man får vist hunden godt nok og det står jo alle fritt å gjøre det.

Men dersom alle gjorde det, så var man jo like langt? Med unntak av profesjonelle handlere, som ville være kommet et stykke lengre ;-) Vil vi at denne hobbyen skal bli så proff??

Håper ingen blir fornærmet av dette, for det er ikke min intensjon, jeg vil bare fortelle om mine tanker om temaet. Du får selvfølgelig ha dine egne meninger om saken , og jeg regner med å være relativt alene om mine sådanne.

Jeg  skjønner at man kan la seg friste til det fordi man vil at hunden skal vinne, men jeg skjønner det likevel ikke.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar